Sunday, 17 September 2017

man booker 2017.

Nå når kortlista er annonsert, så tenkte jeg at det er på tide å oppsummere det jeg har rukket å lese så langt (og gi livstegn fra meg - hei!). Jeg har så langt lest fem av bøkene + begynt på to, noe som må være rekord. Men det er også veldig typisk at kun den ene av dem jeg har lest (+ 4 3 2 1 som jeg er 200 sider inni) som havna på kortlista. Og enda mer typisk at det er den jeg har likt minst. 

the Ministry of Utmost Happiness av Arundhati Roy (2017)

Denne ble sporenstreks lagt til på ønskelista mi når jeg fant ut at Roy kom ut med ny roman (den første siden den fantastiske Guden for små ting) og kjøpte den ved første anledning. Som de fleste andre indiske bøker, så er det omtrent umulig å si hva den egentlig handler om; unntatt at det er om India. Det starter med Aftab som er tvekjønnet og oppfostret som gutt, men som bare vil være jente. Transpersoner blir kalt hijra i India og omtalt som det tredje kjønn og det er ikke uvanlig at de bor sammen i små samfunn, som Aftab, senere Anjum. Selv om historien i hovedsak handler om Anjum, så er det en drøss med andre skjebner, fra maoister til Kashmir-konflikten, til nyrike indere og lutfattige. Jeg syns begynnelsen med Aftab var vel glatt før det glade kaos tok over og jeg ble helfrelst. Det er en bok som lærer deg masse om India, selv om den kan være forvirrende. Ergo så burde denne ha vært på kortlista. Anbefales!

 the Underground Railroad av Colson Whitehead (2016)

 Årets store boksnakkis og vinneren av Pulitzerprisen. Og for mange et sjokk at den ikke kom med på kortlista. Jeg kjøpte allerede boka i august i fjor, men fikk ikke somlet meg til å lese den før et helt år var gått. Den følger slavejenta Coras reise med den underjordiske jernbanen gjennom et fiktivt USA. Jeg slukte historien rått, den var skikkelig fengende og jeg likte tankespinneriet om hvordan de forskjellige amerikanske statene kunne ha utviklet seg. Men i ettertid så er det meste glemt, og jeg tenker også at dette ble kanskje litt vel simpelt og nesten young adult fiction-aktig. Så jeg føler ikke at det er noe tap at den ikke rakk opp til kortlista.

History of Wolves av Emily Fridlund (2017)

Nok ei bok som jeg hadde i hylla før langlista ble annonsert. Og den eneste av dem jeg har lest som havna på kortlista. Linda vokser opp i skogen i Minnesota og er utstøtt siden hun vokste opp i en sekt. Så da et ungt ektepar med et lite barn flytter inn i huset på andre siden av vannet, benytter hun seg av sjansen til å finne tilhørighet, noe som senere får store konsekvenser. Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hvorfor, men denne historien var langt fra en innertier hos meg. Kanskje jeg har lest litt for mange lignende bøker? Den ble dessverre for kjedelig(!) og forutsigbar, men ga meg i det minste lyst til å finne mer ut om Christian Science.

Days Without End av Sebastian Barry (2016)

Denne boka altså! Sebastian Barry ble et nytt bekjentskap som jeg definitivt skal lese mer av. Boka er så langt min favoritt Booker 2017. Thomas er en ung fattig ire som verver seg som amerikansk soldat under indianerkrigene på 1800-tallet. Her møter han John Cole som raskt blir hans beste venn og elsker. Etter tjenesteperioden søker de jobb som drag queens (i mangel på et bedre historisk ord) og tilfeldighetene fører til at de adopterer ei indianerjente før borgerkrigen bryter ut. Med en gang jeg vendte meg til skrivestilen og sluttet å irritere meg over grammatikken og skrivefeilene (noe som er umulig når man er vant til å rette alle feil), så ble jeg betatt. Historien er vill, vakker, morsom og nådeløs. Jeg tror ikke det er mange bøker som klarer å slå denne i år.

Home Fire av Kamila Shamsie (2017)
Tre søsken mister begge foreldrene tidlig, og storesøstera Isma har lenge hatt ansvaret for tvillingene Aneeka og Parvaiz, men hun velger å dra til USA for å studere. Aneeka studerer juss i London, mens Parvaiz forsvinner til Syria for å kjempe for IS. Historien skal være en gjenfortelling av Antigone, noe som sa meg svært lite, og jeg klarte ikke helt å se sammenhengen etter å ha lest meg litt opp på Antigone. Men det betyr ikke at jeg ikke likte det jeg leste. Jeg syns Shamsie forteller en relevant historie og jeg liker det at den er fortalt fra forskjellige vinkler. Men jeg datt litt av til tider, og særlig når det nærmet seg det store klimakset.


Jeg holder også på med 4 3 2 1 av Paul Auster, som er veldig interessant, men det er vanskelig å holde styr på de forskjellige livene. Jeg var skeptisk siden jeg ikke har klart å fullføre the New York trilogy. Den er jo gigantisk (over 800 sider), så det kan ta en stund før jeg blir ferdig. På nattbordet ligger Solar Bones av Mike McCormack. Jeg er fascinert av at boka bare inneholder ei setning, men det må da være verdens lengste setning. Jeg syns det er vanskelig å lese bøker som er delt inn i laaaange kapitler og særlig hvis de er uten ordentlige avsnitt, så dette er jo nesten tortur. Men jeg har funnet en løsning som fungerer. Hovedproblemet er at det er nattbordboka og jeg er som regel for trøtt til å klare og konsentrere meg. Og dette er virkelig ei bok som krever hjernekapasitet, men heldigvis er den bra.

Dette kan faktisk bli året der jeg leser alle de nominerte til Bookerprisen. Mest fordi jeg har kasta alle lesemål og konkluderer at jeg fortsatt har goooood tid til å rekke 250 bøker før jeg blir 40. Men vi får se når året nærmer seg slutten og jeg innser at jeg ikke har lest noe av det jeg burde ha lest i år (inkludert nye norske). Heldigvis er livet mer enn burde-burde, og så lenge jeg liker Bookerbøkene, så kjører jeg på (i spedt litt annet).

7 comments:

  1. Og så kom den ikke på kortlista! Barry! Kan du forstå? Troen på Man Booker synker... :-/ (og takk for sist :)

    ReplyDelete
  2. Blir mer og mer sikker på at Days Without End er årets bookerbok for meg altså. Skuffet over at den ikke kom med på korten, men skal ta meg tid til å lese den uansett. Er generelt sett skuffet over årets kortliste, selv om jeg kanskje burde vente med å uttale meg til jeg har lest mer enn 2/6.

    Jeg likte Home Fire godt, selv om jeg i likhet med deg ikke helt skjønte parallellene til den greske myten. Eller, jeg ser dem jo, men tenker at historien står godt på egne bein - og kanskje til og med ville fungert bedre hvis forfatteren ikke hadde følt seg "bundet" til myten.

    Ministry of er jeg ca. halvveis uti, ikke overbegeistret så langt. Likt delen om Anjum best så langt. Synes resten bærer litt preg av å skulle ramse opp alle Indias sorger på en gang, litt historietime. Håper den tar seg opp etterhvert, men lurer på om den egentlig bare ikke er min bok.

    (Hurra x 3 for innlegg!)

    ReplyDelete
  3. Jeg trodde også jeg skulle elske Barry fordi begynnelsen var så bra. Men så falt jeg av.. Hadde nok gitt den en sjanse til hadde den kommet på kortlisten, men akkurat nå synes jeg det er greit at den ikke gjorde det.

    Synes også at 4 3 2 1 begynte bra, så den må jeg få lest videre i. Tenkte å skrive ned stikkord om hver Ferguson etter hvert som jeg leser slik at jeg klarer å holde styr på dem.

    Ganske enig med deg når det gjelder The Underground Railroad. Fengende bok, men ikke god nok for shortlist. History of Wolves likte jeg derimot mye bedre enn deg. Synes del to ble litt for fragmentert, men ellers var den god. Dog ikke min favoritt på shortlist. Håper Saunders vinner, men blir også fornøyd med Smith eller Mozley. Muligens også Auster, får se. Har i det minste likt alle på shortlist utenom Exit West og har lest 5/6.

    ReplyDelete
  4. Barry er min favoritt så langt, men har bare lest begynnelsen og ble nå litt skeptisk til at labben sier hun falt av etter begynnelsen, trøster meg med at vi ikke er enig om noen av de andre, og at den ikke er på kortlista, som betyr at jeg ikke burde begynt, i og med kryssverdien er tapt.

    Ellers forbausende enig. Synes Railroad ble for enkel (ga den til naboen for å sjekke meningmanns dom, (med meningmann mener jeg ikke-bokblogger). Slet med Roy (på pause etter 5t, kanskje evig), ikke overbegeistret for ulvene, ikke lest Shamsie.

    Swing Time er min favoritt, som egentlig er veldig in character, det var et år jeg var den eneste i verden som hulket meg gjennom chimpanseboka, completely beside myself, og mens jeg husker det, igjen, Juliusboka var FIN.FIN.FIN.

    Blir sjokkert hvis ikke Lincoln vinner.

    Takk for sist. Sees forhåpentligvis lenge før Stavanger.

    ReplyDelete
  5. Har lest to av disse, Railroad og Home Fire og likte vel best sistnevnte. Jeg synes begge to er gode bøker, men noe ujevne, falt i hvert fall litt av underveis. Siden flere andre også har den opplevelsen, konkluderer jeg med at det ikke bare var meg som var problemet:-) Jeg likte i grunn parallellen til Antigone, det viser at historien gjentar seg og at det handler om noe universelt, men den kunne også fint stått på egne ben. I tillegg har jeg lest Exit West og må si at ingen av de tre virkelig engasjerte meg (bortsett fra Home Fire i begynnelsen og på slutten) og ga meg lyst til å gyve løs på flere Booker-bøker. Jeg håper likevel å få lest Ali Smith og History of Wolves, samt slite meg ferdig med Lincoln, men tiden vil vise. Er ellers overrasket over at Barry ikke kom med, og endte med å gi vekk mitt eksemplar i helgen.

    ReplyDelete
    Replies
    1. This comment has been removed by the author.

      Delete
    2. Slik gavmildhet settes pris på.

      Delete

Blog Archive