Wednesday, 30 September 2015

baby, now we've got bad blood.

Red Queen by Victoria Aveyard (2015)
 
Mare Barrow (or Bone Marrow as my brain called her) is a common Red girl biding her days until she has to enlist, just like her brothers had to. She lives in a society where the colour of your blood determines what kind of life you will have. Silver means that you have some sort of superpower and you are the ruling class. Red means that you have no power and are worthless.

Mare is helping out her family as she can, mainly by being a pickpocket. Then one day she steals from the wrong person, but instead of being punished, she is offered a job as a servant for the Silvers as they will find the new queen. Then she suddenly stumbles and falls over the banister, but instead of dying, she survives and it's discovered that she beholds a superpower.

How will the society react to the fact that a common Red girl has superpowers? And who is she?

The kids are currently reading the Hunger Games and I decided not to read it for the third time, but instead to read some of the ya novels in my pile. I told them that I expected Red Queen to be quite similar to the Hunger Games, and in some ways I was correct and in others very wrong. I really liked the idea of the superpowers despite it being one of those things that I usually find boring. It was a good read even if some things were totally predictable. I'm eagerly waiting for the sequel! 

Tuesday, 29 September 2015

den norske bokhøsten, del en.

Endelig har jeg knekt hvordan-lese-masse-koden! Les på norsk. Det tar jo bare et par timer å komme igjennom ei norsk bok i motsetning til de på engelsk. (Og det er nettopp grunnen til at jeg leser mest på engelsk - jeg liker å dvele med bøker. )Det bør jo gå som en lek å lese mange norske 2015 bøker sånn at jeg har noen å nominere til bokbloggprisen i januar. Så langt har jeg ikke kommet over noen bøker som har skapt ellevill begeistring, men høsten er enda ung. Her er de fem første norske bøkene jeg har lest i høst.

I morgen er alt mørkt av Sigbjørn Mostue (2014)
Tags: young adult fiction, it's the end of the world as we know it, family and self,



En mystisk pandemi sprer om seg. De som er smittet blir nærmest ustoppelige drapsmaskiner som får det moderne samfunnet til å kollapse. Brage og vennene hans følger utviklingen på nettet mens pandemien nærmer seg Norge. Foreldrene legger en plan om hva de skal gjøre hvis den kommer hit. Og hit kommer den så absolutt. Kommer familien seg unna?

Et utdrag fra boka er den første i årets txt-samling for ungdomsskolen. Etter å ha lest utdraget så visste jeg at jeg bare måtte lese boka, og det var gjort på to timer en fredagskveld. Kjempespennende! Selvsagt er det noen ting man kan plukke på, men det legger man ikke så mye merke til når man har hjertet i halsen og håper på det beste. Og selvsagt slutter den på det mest spennende, så da er det bare å vente på oppfølgeren.

Bienes historie av Maja Lunde (2015)
 Tags: it's the end of the world as we know it, family and self, historical novels, state of the nation,

Vi følger tre historier parallelt; William i England 1852, George i USA 2007 og Tao i framtidsKina. William er en mislykket og miserabel biolog som plutselig interesser seg for bikuber. George er en småskalabirøkter som drømmer stort. Tao lever i en framtid hvor biene er forsvunnet og hvor menneskene må pollinere for å skaffe mat.

Jeg hadde hørt mye bra om boka før jeg leste den og jeg kjente at jeg ble skuffet. Det som var best var utvilsomt historien om Tao, og det hadde kanskje vært nok å fokusert på hennes historie og en framtid uten bier. Historiene om William og George blir platte i sammenligning. Særlig manglet det nok beskrivelser til at man følte at man var i England i 1852 og USA i 2007. Også var det de språklige virkemidlene som slo helt feil til i min hjerne; hvorfor skulle historien om George skrives i a-endelser? For å få fram at han var en enkel bonde? Det ble etterhvert et irritasjonsmoment. Helt til slutt: litt for mange løse tråder som blir nøstet sammen litt for enkelt mot slutten.

Mannen som gikk gjennom lydmuren av Arne Svingen (2015)
Tags: sex, drugs and rock'n'roll, family and self,

 Birger er en mann som elsker musikk og lever på ferdigpizza og øl. Hans største problem er hans nabo, Løding, som stadig banker på for å klage på at han spiller musikk altfor høyt. Det er inntil hans ukjente tenåringssønn banker på døra.

Underholdende bok men det er litt vel mye fokus på musikk. Jeg var fullstendig med, og kjente meg igjen i nabokonflikten (men jeg er Løding, og naboen har ikke noe som ligner bra musikksmak). Men dessverre så blir det på et punkt for urealistisk (roadtrippen), og da ramler jeg av lasset. Kanskje det hadde vært nok med bare en ukjent tenåringssønn?

Det er mitt hav av Caroline Kaspara Palonen (2015)
Tags: family and self 

Beatrice er nordfra, men studerer i en by sørpå hvor hun skriver en oppgave om et maleri. En dag blir hun med ei venninne som støttekontakt da hun skal møte en hun har møtt på det skumle internettet. Venninnen er ikke interessert, men det er Beatrice. Flere år senere så har hun og gutten hun møtte, Viggo, flyttet tilbake til hjemstedet hennes.

Jeg likte den delen om studentlivet, men så begynte jeg å miste interessen i takt med at Beatrice mister fatningen. Boka er utvilsomt vakkert skrevet, så jeg vet ikke helt hva det var som gjorde at jeg mistet interessen. Er det fordi at jeg har lest for mange lignende bøker? Eller er det mangelen på et tydelig plott som driver romanen framover? Det er uansett veldig synd siden Palonen er en jeg har hørt mange lovord om og som jeg trodde jeg virkelig ville like.

Norsk sokkel av Heidi Linde (2015)
Tags: family and self, state of the nation

HverdagsNorge med sine store og små utfordringer portrettert gjennom en utvidet familie med utdrag fra norsk lov som introduksjon til hvert kapittel.

Denne er den norske boka som har imponert mest så langt i høst. Den er engasjerende og jeg lurer fryktelig på hvordan det går med familien. Det eneste jeg savner er en familiefest hvor alle deltar, tror det hadde blitt den perfekte slutten. Det er en skam å si at jeg kjøpte Nu jävlar! og Agnes i senga til meg selv i 30årsgave og har fortsatt ikke fått lest dem. Kanskje snart?  

Blog Archive