Sunday, 15 November 2015

den norske bokhøsten, del to.

Nok en runde med miniomtale av norske bøker. Lesingen er fortsatt i rute, men skrivinga går det tregt med. Har endelig funnet gull! Det er nå iallefall 3 bøker som er gode nominasjonskandidater til bokbloggerprisen. Planen er å få lest noen til før året er omme. Og hadde jeg bare vært like flink til å bli ferdig med Moby Dick, A Brief History of 7 Killings og Jazz, så hadde leselivet vært en lek...

Djevelens giftering av Vidar Sundstøl (2015)
Tags: crime and mystery


Max Fjellanger har dratt hjem til Norge for å gå i begravelsen til en tidligere politikollega i Telemark. De hadde jobbet sammen med en forsvinningssak som fremdeles er uoppklart, men så rystende at begge to valgte å slutte i jobben. Hvorfor hadde kollegaen vendt tilbake til åstedet så mange år senere? Max Fjellanger tviler på at kollegaens dødsfall er naturlig som politiet hevder og starter sin egen etterforskning.

Jeg var en av dem som leste Minnesotatrilogien med hjertet i halsen, så jeg gledet meg veldig til ny krim fra Sundstøl. Og den engasjerte og fikk med meg, helt til det nærmet seg slutten. Da gikk det altfor fort i svingene og det var for mange løse tråder til at jeg fant det troverdig. Og det ritualet da... sukk. Men jeg kan se for meg Max og Tirill som privatetterforskere i USA.

Ingrid Winters makeløse mismot av Janne S. Drangsholt (2015)
Tags: family and self, war and travel, books that made me laugh


Ingrid Winter har det ikke lett. Hun har budt over evne på et hus, kollegaene skylder på henne når det blir oppvigleri på instituttet og hverdagen er ikke lett. Og på toppen av alt så skal hun til St. Petersburg for å overbevise russerne om at de bør samarbeide med universitetet.

Morsom og lettlest bok som fikk meg til å savne St. Petersburg og universitetslivet. Ingrid blir kanskje litt vel nevrotisk for min del, og særlig det som skjer på instituttet er litt for absurd. Og dessverre så er boka fort glemt. Men les den så absolutt hvis du har behov for noen som takler hverdagen verre enn deg!

Fortellingen om øde av Idag Hegazi Høyer (2015)
Tags: family and self, explorers/adventures, crime and mystery, war and travel

Carlo er lei av mennesker og det siviliserte samfunn. Han stikker til Galapagos hvor han blir eneboer. Men han får ikke være alene lenge for hans beretninger om øya fascinerer i Europa, og et ungt ektepar flytter til øya, etterfulgt av en gal baronesse og hennes harem.  Boka er basert på en sann historie.

Jeg var en av de som frydet seg når Ida Hegazi Høyer fortalte om den nye boka si på bbp14, så forventningene var høye. Og jeg koste meg, helt til jeg nærmet meg slutten. Da virket den uferdig og at hele handlingen gikk på hurtigspoling. Og det er synd, for jeg heier på Ida. Det jeg liker best med romanene hennes er språket. Jeg merket at når jeg leste denne så begynte jeg å tenke på samme måte som romanen er skrevet (ja, jeg er litt merkelig).

Lev vel, alle av Hilde K. Kvalvaag (2015)
Tags: family and self, war and travel, books you should read

Gunhild tar med seg den 16 år gamle sønnen sin til Vancouver Island på sommerferie. Det var hit oldefaren dro for å tjene penger mens kona og seks barn ble igjen i Norge. Han kom aldri tilbake og Gunhild vil gjerne finne ut hvorfor. Hennes sønn, Knut, har slutta på skolen etter en voldsepisode og hun håper turen til Canada får han på rett spor igjen.

Jess! Endelig en bok hvor jeg ble helt revet med. Den traff meg midt i alle følelsene og ga meg mye å tenke på. Det hjalp kanskje at den er lagt til en av favorittstedene mine og at den handler om slektsforskning (akkurat nå leser jeg flere kirkebøker enn vanlige bøker). Og så er det språket da. Nydelig. Håper flere for øynene opp for denne for det fortjener Kvalvaag.

Marlens historie (I morgen er alt mørkt #2) av Sigbjørn Mostue (2015)
Tags: young adult fiction, it's the end of the world as we know it, family and self, books you should read

Oppfølger til Brages historie. Les den først! Jeg skal ikke si noe om innholdet unntatt at denne ikke begynner der Brages historie slutter, men er en parallellhistorie fra Marlens synspunkt. Tror jeg hadde mer hjertet i halsen når jeg leste denne, og det har nok noe med det som dessverre ofte skjer med kvinner når katastrofer inntreffer. Og det er jeg kjempeglad for at Sigbjørn Mostue fokuserer på, for det syns jeg har manglet i mange andre post-apokalyptiske bøker. Når kommer bok 3??



18 comments:

  1. Likte Sundstøl, selv om jeg er enig ang slutten.. ja, den var vel både kitchy og ganske forutsigbar?
    Høiers bok har jeg så vidt startet på.. på ebokbib på mobil, og det blir litt knøbert, men jeg liker det jeg har lest.
    Og jeg er bare sååååå enig med deg ang Lev vel, alle... for en skjønn, vakker, vemodig, sår roman !!!

    ReplyDelete
    Replies
    1. Slutten var sånn som jeg er sikker på at gamle skitne menn elsker. Funket ikke på meg, for å si det sånn.

      Jeg skjønner ikke at det mulig å lese på mobilen!

      Delete
    2. Nei, det kan du si..... Ang lesing på mobil er det litt slitsom for øynene, så d må porsjoneres, en halvtime av gangen. Første gangen jeg har lest en roman på mobil altså. Noveller og dikt funker imidlertid greit 😃

      Delete
    3. This comment has been removed by the author.

      Delete
  2. Dere altså. Sitter her og knoter på samleinnlegg og leste nettopp gjennom det jeg har skrevet om Kvalvaag, føler meg plutselig slem selv om jeg bare er en anelse negativ. Gunhild var bare too much -). Enig med deg angående Øde - eller ihvertfall - likte den ikke noe særlig. Sundstøl, får bli til en annen gang og Ingrid Winter var fornøyelig.
    Det norskeleses på spreng i de 1000 bokbloggerhjem!!

    ReplyDelete
    Replies
    1. Selv om Gunhild er too much, kan vel boka være god, Ingalill? ;) Ang øde, så er jeg også kritisk til den, ble ferdig i dag. Selv om jeg ble fascinert av storyen, er språket for mye, for haltende, for springende, ikke helt bra rett og slett. Hvem sa påtatt? Ja, påtatt kunstnerisk egen stil, bare at det for mye ikke henger ikke sammen .

      Delete
    2. Jeg humret mye når jeg leste det du hadde skrevet om Lev vel, alle. Så du er tilgitt.

      Delete
    3. Anita: Jeg sa påtatt. Og er helt enig med deg ang. Øde og språket, haltende, springende, påtatt, lissom kunstnerisk. Og det trist, for jeg likte ideen bak boka så veldig veldig godt.

      Delete
    4. Ok, da var det det du ikke likte da, skjønner jeg.:)

      Delete
    5. Jeg tror statusen til alle er at de likte ideen bak boka veldig godt, men...

      Delete
  3. Ingen av disse frister (nesten ingenting av noenting som er nytt og norsk frister...bortsett fra kanskje Harstadmursteinen, - men den frister ikke nok til å kjøpes, og biblokøen er 310 dager lang, så vi får se).

    Eller, Øde fristet, jeg ble jo sikkelig gira når jeg hørte Høyer snakke om den, men syns språket var så utrolig, vel, påtatt og over-the-top, i tillegg til at jeg føler at historien kunne vært mye mer sprelsk og absurd, med det fantastiske utgangspunktet. Har i det minste notert meg at jeg skal lese et par andre bøker om øya.

    ReplyDelete
    Replies
    1. Jeg tror at nå er jeg mettet av norske 2015 bøker. Litt vel mye navleskuing. Jeg har noen på reservasjonslista og skal lese Harstad og Saabye Christensen før året er omme.

      Hva er det beste norske du har lest i år?

      Delete
    2. Morten og havet, som jeg alltid viste at det kom til å være. Har bare lest fire norske i år, men har likt tre av dem veldig godt. Tolker det dithen at jeg har sabla god teft.

      Delete
  4. Hm, Kvalvaag frister etter å ha lest dette, men tviler på at det blir tid i denne omgang. Mostue sin var utrolig spennende og fæl, likte den forrige også veldig godt. Det er blant de bedre ungdomsdystopiene jeg har lest. Brages historie var visst den mest suverene vinner av Uprisen noensinne, og det skjønner jeg.

    Jeg vil anbefale Redd barna av Tiril Broch Aakre som er en av de nominerte til Ungdommens kritikerpris (en klasse på skolen der jeg jobber er med). Nå er jeg halvveis i de nominerte, og da er belønningen jeg har gitt meg selv å lese akkurat det jeg har lyst til før jeg tar fatt på resten. Valget falt på All the rage, som jeg ser på Goodreads at du har lest. Jeg har fylt opp kindlen med bøker gjennom året, men så tar alle bbp-bøkene overhånd nå på høsten.

    Jeg så akkurat at statusen vår på Goodreads reading challenge er helt lik. Det er ikke ofte jeg foran skjema, selv om det kun er med én bok:-)

    ReplyDelete
    Replies
    1. Noterer Redd barna bak øret, selv om jeg tror jeg er mer enn mettet på norske 2015 bøker nå. Kvalvaag er utvilsomt det beste jeg har lest av norsk i år.

      All the Rage var veldig bra, ble utrolig provosert av å lese den og anbefales. Jeg ga eksemplaret mitt videre til skolen og håper elevene plukker den opp.

      Det er ikke ofte jeg ligger såpass godt an som nå, tror faktisk det er mulig at det blir flere enn 50 bøker i år. Hurra for oss! :)

      Delete
    2. Er imponert hvis du klarer mursteinene til Harstad og Saabye Christensen i tillegg til over 50 bøker:-) Jeg pleier alltid å henge litt etter hele veien, men i år har jeg vært i rute stort sett. Jeg er også litt mettet nå på norsk 2015, selv om det er mange flere bøker jeg kunne tenke meg å lese (Kjærstad, Harstad og Ullman for eks.). Jeg er bundet av de 8 som er nominert til UKP, så det får holde, og så ev de norske jeg allerede har i bokhyllen. Redd barna er kun 120+ sider og Laila Stien sin novellesamling er veldig veldig fin hvis det kunne passe med noveller innimellom annet. Jeg skyver ellers de to nominerte diktsamlingene foran meg, men skal snart ta motet fatt;-)

      Jeg har også A Brief History of Seven Killings liggende påbegynt og forsøker å lese i den jevnlig, selv om det bare blir noen sider. Blir nok ikke ferdig før ut på nyåret:-) Tror jeg får kjøpe inn All the Rage til skolebiblioteket.

      Delete
  5. Måtte smile da du skrev at Ida Hegazi Høyers bøker får deg til å tenke på samme måten som henne/boken. Jeg irriterte meg gjennom hele Fortellingen om øde, men plutselig falt jeg pladask for avslutningen, og jeg tenkte over boken på en helt annen måte... og... neineinei, jeg ville jo ikke.

    ReplyDelete
  6. Måtte smile da du skrev at Ida Hegazi Høyers bøker får deg til å tenke på samme måten som henne/boken. Jeg irriterte meg gjennom hele Fortellingen om øde, men plutselig falt jeg pladask for avslutningen, og jeg tenkte over boken på en helt annen måte... og... neineinei, jeg ville jo ikke.

    ReplyDelete