Sunday, 29 January 2012

three.

Great Expectations by Charles Dickens (1861)

 Pip is visiting the grave of his mother on a Christmas Eve when he is 6, when he meets a runaway convict who threats him into stealing from his family. He is also a witness when the convict is arrested and he fears that the convict thinks that it is him that has told the police where to find them.

Pip lives with his sister and her husband, the blacksmith, Joe. They are very poor and his sister never says a kind word to either him or Joe. Pip is hired as a playmate to an orphan, Estella, who is adopted by a rich lady who was abandoned at the altar by her fiancé. Pip falls in love with Estella who is never kind to him.

Luck has it that Pip is taken care of by an anonymous benefactor in order to become a gentleman and he moves to London where he spends money and trying to get somewhere in life. And then he runs into the convict again.

I never really got into the story and found my thoughts to be drifting a lot while reading it, so I don't really understand the book. Shame on me. This always seems to be happening when I read the so-called classics; maybe I don't have the brain to devour those old books. Yet I had moments when I truly enjoyed what I read, and I loved the awkward Miss Havisham.  

(This book was the first book in Line's 1001 books reading challenge 2012 and if you want to see what other Norwegian bloggers think about it, follow the link.)

11 comments:

  1. Synd du ikke likte, Monika! Jeg kjenner mine begrensninger når det gjelder klassikere på engelsk, og velger derfor gode norske oversettelser der de finnes. Ellers ramler jeg fort av lasset og det går utrolig treigt å lese. Håper du liker noen av de andre Dickens-romanene bedre!

    ReplyDelete
    Replies
    1. Jeg prøvde meg på A Christmas Carol i jula, og selv om den gikk fort unna så hadde jeg samme følelsen som nå, så kanskje Dickens ikke er noe for meg? Gleder meg til neste bok i lesesirkelen :)

      Delete
  2. Så trist at du ikke likte boken, selv om jeg synes det er flott du likte Miss Havisham. Jeg gjør også det. Jeg tror ikke noe på at du ikke har hodet for klassikere. Men jeg er enig med Line; Prøv å lese dem på norsk. Jeg gjør det, så sant de er utgitt på norsk. Jeg synes det er vanskelig å skulle fordype meg i historien og språket samtidig, spesielt når det gjelder klassikere. Det betyr ikke at jeg ikke leser bøker på engelsk, det har bare noe med disse "store" bøkene å gjøre.

    ReplyDelete
    Replies
    1. Jeg likte egentlig boka, men fikk den ikke helt med meg av en eller annen grunn. Jeg hadde tidligere samme problem når jeg leste bøker på norsk (som var grunnen til at jeg begynte å lese på engelsk); virker som det jeg leser ikke blir registrert. Men jeg får prøve den neste klassikeren på norsk og se om det er noe forskjell.

      Delete
  3. Det var dumt ikke boken falt i smak, men sånn er det noen ganger:)Leste den på norsk og var også veldig fornøyd med oversettelsen, hadde brukt ett ondt år hvis jeg sku lese den på engelsk. Men så er jeg en treg leser når det kommer til bøker på engelsk, og jeg tror en klassiker er ekstra tunglest da på engelsk:)

    Ønske deg riktig god søndag og at neste leseropplevelse blir bedre:)

    ReplyDelete
    Replies
    1. Sånn er det, men virker som alle andre som var med elsket boka så da er det jo litt merkelig egentlig.

      Jeg storkoser meg med Vi, de druknede av Carsten Jensen: tror det er en av de beste bøkene jeg har lest noensinne.

      Og jeg er glad jeg ramla innom bloggen din :)

      Delete
  4. Synd du ikke likte boken, men så forfriskende å lese noen som har andre synspunkter :-) Ser forresten at du leser Vi, de druknede av Carsten Jensen. Ble faktisk helt overveldet av den boken, så fantastisk, men samtidig tung med så mange sterke og mettede inntrykk. For et mesterverk; en bok jeg aldri kommer til å glemme.--

    ReplyDelete
    Replies
    1. Vi, de druknede er noe av det beste jeg har lest! Fantastisk og grusom samtidig. Jeg har egentlig ikke lyst til å bli ferdig med den.

      Delete
  5. Sist jeg leste boken, fikk jeg ikke helt tak på den. Nå leste jeg den for andre gang, og det ble en helt annen opplevelse! Nå leste jeg den på norsk begge ganger, men nå som jeg kjente historien litt fra før, fikk jeg tid til å legge merke til hvor bra Dickens faktisk skriver! Forrige gang ble det av alle ting kjedelig og langtekkelig...

    ReplyDelete
    Replies
    1. Jeg ble litt usikker på hvor jeg skulle svare, så jeg bare klikket et sted. Først vil jeg si at Vi, De Druknende er ei fantastisk bok!
      Deretter, jeg skjønner hva du mener når du sier det av og til var vanskelig å holde tråden. Jeg synes også den var litt ujevn og vansklig å konsentrere seg om, innimellom. Men sammenlagt gikk det seg til.
      Kanskje David Copperfield er en bedre match?

      Delete
  6. Selv likte jeg boken godt nok til at det fristet å lese mer av Dickens, og fant at historien (eller snarere måten den er fortalt på) gjorde at det var vanskelig å avslutte :)

    ReplyDelete