Friday, 8 April 2011

thirteen.

Kafka on the Shore by Haruki Murakami (2002)

Kafka runs away from his father on his fifteenth birthday. He takes the night bus from Tokyo and ends up in a town with an amazing private library. The man working in the reception takes pity on Kafka and when he needs a place to stay after waking up with a bloody shirt outside one day, he asks the owner of the library if Kafka can stay and work there. And then there's Mr Nakata who can't read or write but is able to talk with cats. He finds missing cats for his neighbours and on search for one, he stumbles upon Johnnie Walker who collects souls from cats and Nakata ends up killing Johnnie Walker. After confessing to a police man who do not believe Nakata's strange story, he leaves Tokyo and ends up in the same town as Kafka.

I have had a hard time trying to understand and describe the events in this book. There is a lot of strange things going on and I found it hard to follow at times. What kept me reading was the characters, and especially Mr Nakata and the cats. But I have no idea what really happened in the end.

This book was a bit disappointing after falling in love with Norwegian Wood. But for some strange reason it made me want to reread the Master and Margarita by Mikhail Bulgakov again.

4 comments:

  1. Denne var mitt første møte med Murakami - og jeg ELSKET den. Det fine ligger akkurat i det at man ikke forstår handlinga hundre prosent, i de fine karakterene og i språket. Herlige, herlige Murakami!

    ReplyDelete
  2. Jeg tror vi er mange som liker boka, men som ikke akkurat kan peke på hvorfor. Her skjer så utrolig mye, både fysisk og på det mentale planet. Jeg elsket boka. Og irriterte meg over den. Historien fikk frem hele følelsesspekteret mitt for bøker, på godt og vondt. Men er det ikke slik det skal være, tro? Bøker skal både provosere, engasjere og glede. Det var plenti av det meste i Kafka :-)

    ReplyDelete
  3. Haha til assosiasjonsrekke om svarte katter. Gi meg Master og hans Margarita any day. Det foregikk mye rart der også men det var ihvertfall forståelig. Djevler er lettere å forstå seg på enn japanere.

    ReplyDelete
  4. Og haha til djevler vs japanere! Jeg foretrekker også Mesteren og Margarita, selv om Murakamis katter også er kule. Kafka på stranden var virkelig ikke noe for meg, selv om jeg for så vidt kan like merkelige greier. Det blir nok en stund til neste Murakami-bok skal krysses av listen for min del.

    ReplyDelete